... og det er igrunn deilig. Har kosa oss masse på torpet, men sykdom snek seg med på turen. Stakkars Ole-Martin lå hele tirsdagen med feber, vondt i magen og kvalme. Gikk rundt som en zombie og var kritthvit og svimmel.
De andre fikk vært ute i snøen hver dag, mor også :), sto litt på bortoverski nedover og lekte oss. Fredrik og Svein laget snøhule. Vi har spist god mat og jeg har ergret meg grønn over min gamle komfyr som ennå svikter ved bruk av stekeovn. Prøvde lage focaccia 2 TO ganger, begge ble flate og som gummi, rå inni... GRRR.
I morgen må jeg ringe BUPP. Fredrik er slett ikke rolig, medisinen har litt effekt, men slett ikke nok. Ikveld har han sittet og nærmest hoppet i sofaen mens vi så Idol, hender og føtter alle veier. Sendte ham inn på rommet da jeg ikke orket mer og tok ham på fersken i å hoppe fra hylla på veggen og ned i senga - noe han vet ikke er lov, for senga tåler ikke det. Da han skulle legge seg og ønsket å se litt på tv fra senga tok jeg ham i å krype hvileløst rundt i senga, innimellom bamser og dyne. Da gikk lyset og natta kom raskt. Han sovnet heldigvis fort. Oversliten kanskje, og tippet over, men denne adferden har vært altfor lenge nå. I morgen vil jeg ringe BUPP, selvom jeg vet de ikke har psykiater før i uke 10, og be de sjekke med Veum (SØ) for å få en liten tilleggsdose til Fredrik. Tenker med gru på mandag og skolestart... Det er duket for bråk det... Stakkars gutten min, ikke enkelt! Håper BUPP viser forståelse og at de kan gjøre en innsats slik at jeg ikke må vente til uke 10!
Nå er maskin nr 2 ferdig hører jeg, får flytte over i tørketrommelen og så skal jeg gå etter Svein og få lagt meg.
Nattinatt!!
Wednesday, February 20, 2013
Saturday, February 16, 2013
Vinterferie
Da har ungene begynt sin vinterferie og vi reiser en liten tur på torpet i morgen.
Blir ikke lenger enn onsdag, men godt å få et par dager hjemme og akklimatisere før skolen starter igjen også. Ikke minst kan vi ikke være lenger borte fra Hercules (katten vår) så lenge han ikke har katteluke han kan bruke optimalt ennå.
Gleder meg til å dra bort. Blir godt å leke i snøen med ungene, spise god mat, være litt sosiale med mine foreldre og glemme henvisninger, avslag etc. Selvom det bare er for et par dager.
Jeg har ei snill venninne som skal dra og besøke og sjekke Hercules hver dag vi er borte, det er godt å vite. Må dog redde unna spisestuestolene da, regner med han evt tar ut frustrasjonen over å måtte være inne så mye på de - og de er eldgamle og i skinn, han har allerede skrapet opp altfor mye på de :(
Nå er det straks senga, i morgen tidlig kommer også ei jente og skal hente bilburet fra Primeraen. Endelig ble det solgt også :)
Kjøkkenet nærmer seg mer og mer ferdig, her er et par bilder av nye hyller over vinduene, komfyrkroken og benk :) Nå mangler bare en skuff- og hylledel på ene enden og et skap ved siden av komfyren så er det ferdig :) Og så skal jeg lage meg nye lamper av Norgesglass da :) Men sånt er mer moro å gjøre når alt snekkerarbeid er ferdig. Nye gardiner skal også opp, de er kjøpt brukt, gamle sådan og jeg bare venter på at de skal komme med posten. Skikkelig gamle, florlette blondegardiner med tunger på begge langsider - tror det kommer til å bli sååå fint :)
Blir ikke lenger enn onsdag, men godt å få et par dager hjemme og akklimatisere før skolen starter igjen også. Ikke minst kan vi ikke være lenger borte fra Hercules (katten vår) så lenge han ikke har katteluke han kan bruke optimalt ennå.
Gleder meg til å dra bort. Blir godt å leke i snøen med ungene, spise god mat, være litt sosiale med mine foreldre og glemme henvisninger, avslag etc. Selvom det bare er for et par dager.
Jeg har ei snill venninne som skal dra og besøke og sjekke Hercules hver dag vi er borte, det er godt å vite. Må dog redde unna spisestuestolene da, regner med han evt tar ut frustrasjonen over å måtte være inne så mye på de - og de er eldgamle og i skinn, han har allerede skrapet opp altfor mye på de :(
Nå er det straks senga, i morgen tidlig kommer også ei jente og skal hente bilburet fra Primeraen. Endelig ble det solgt også :)
Kjøkkenet nærmer seg mer og mer ferdig, her er et par bilder av nye hyller over vinduene, komfyrkroken og benk :) Nå mangler bare en skuff- og hylledel på ene enden og et skap ved siden av komfyren så er det ferdig :) Og så skal jeg lage meg nye lamper av Norgesglass da :) Men sånt er mer moro å gjøre når alt snekkerarbeid er ferdig. Nye gardiner skal også opp, de er kjøpt brukt, gamle sådan og jeg bare venter på at de skal komme med posten. Skikkelig gamle, florlette blondegardiner med tunger på begge langsider - tror det kommer til å bli sååå fint :)
Litt rotete, men siste shining kommer når alt er ferdig
Krydderurtene har allerede levd i nesten en hel uke!!!!
Ryddings må til på denne benken også :)
Herlig look, med hjemmelagede dører av ren plank!!! Målet er slike over hele :) Og elsker
Ikea-vasken, stor romslig og stilig!!
Sunday, February 3, 2013
2 helt nydelige sanger OG tekster...
Kanskje du behøver...
Jeg husker det så godt
Du ba meg inn
Jeg satt sjenert å nippet til din vin
Du sa du likte kunst å vakre menn
Jeg drømte om å være en av dem
Jeg husker det så godt det ville bli
At du ville gi, meg litt av din tid
Jeg håpet at du ville si
Kanskje du behøver noen som trenger deg
Behøver noen som hører deg
(Kanskje du)
Behøver noen som trenger deg
Kanskje du behøver, kanskje jeg
Behøver noen som trenger deg
Jeg husker det så godt du ba meg bli
Det var så mye mer du ville si
Drømte om en krig som alle vant
En fred som kom, og aldri mer forsvant
Du var så uoppnåelig for meg da
Jeg ville ikke dra, bort der ifra
Jeg håpet at du ville si
Kanskje du behøver noen som trenger deg
Behøver noen som hører deg
(Kanskje du)
Behøver noen som trenger deg
Kanskje du behøver, kanskje jeg
Behøver noen som trenger deg
Jeg håpet at du ville si
Kanskje du behøver noen som trenger deg
Behøver noen som hører deg
(Kanskje du)
Behøver noen som trenger deg
Kanskje du behøver, kanskje jeg
Behøver, kanskje vi
Behøver noen som trenger oss.
****************************************************
To hjerter og en sjel...
Jeg husker det så godt
Du ba meg inn
Jeg satt sjenert å nippet til din vin
Du sa du likte kunst å vakre menn
Jeg drømte om å være en av dem
Jeg husker det så godt det ville bli
At du ville gi, meg litt av din tid
Jeg håpet at du ville si
Kanskje du behøver noen som trenger deg
Behøver noen som hører deg
(Kanskje du)
Behøver noen som trenger deg
Kanskje du behøver, kanskje jeg
Behøver noen som trenger deg
Jeg husker det så godt du ba meg bli
Det var så mye mer du ville si
Drømte om en krig som alle vant
En fred som kom, og aldri mer forsvant
Du var så uoppnåelig for meg da
Jeg ville ikke dra, bort der ifra
Jeg håpet at du ville si
Kanskje du behøver noen som trenger deg
Behøver noen som hører deg
(Kanskje du)
Behøver noen som trenger deg
Kanskje du behøver, kanskje jeg
Behøver noen som trenger deg
Jeg håpet at du ville si
Kanskje du behøver noen som trenger deg
Behøver noen som hører deg
(Kanskje du)
Behøver noen som trenger deg
Kanskje du behøver, kanskje jeg
Behøver, kanskje vi
Behøver noen som trenger oss.
****************************************************
To hjerter og en sjel...
To hjerter og en sjel
To dråper faller ned
Faller ned og blir til en
Som to hjerter og en sjel
Du trenger bare en å dele med
For to par øyne de ser mer
Blir man ikke sett er man ingenting
Du trenger bare en for å kjenne deg til
To skjebner og en drøm som ber den samme bønn
To hjerter og en sjel
To dråper faller ned
Faller ned og blir til en
Thursday, January 31, 2013
Mediumbesøk og positivitet
Ja, så har hun altså vært her. Kom i formiddag og ble et par timer. Målet med besøket var å sjekke om det fremdeles hang igjen noe her i huset, etter å ha hatt besøk av henne en gang tidligere - i tillegg til ei ungjente før henne igjen.
Vi merket god forskjell etter sist gang G var her, men så begynte energien å forlate oss igjen, vi merket små ting og stadig forsvant ting. Så begynte både sambo og mini å våkne nøyaktig kl 05.55 flere netter over en periode og det var også mistenksomt. Når man først har hatt gjengangere i hus en gang så er det vanskelig å forklare ting som skjer i etterkant med naturlig forklaring.
Vi satt her en kveld og snakket om akkurat dette, i tillegg til hvordan livet var blitt etter at vi kjøpte dette huset og flyttet hit. Det har jo rett og slett vært en uendelig rekke av uheldige hendelser og dårlig helse. Vi er lei. Greit nok, uflaks og dårlig helse kan forklares, men ikke i den grad vi har opplevd. Det har liksom vært litt for mye!
G kom og kunne med en gang si at Karl, han som bygde dette huset i 1929 og som levde her med kona til han døde, ennå var her. Han hadde ikke klart å komme seg ordentlig "over" da hun var her sist, nettopp fordi han var så bekymret over en sprekk i en gammel mur under nybygget vi har støpt over den. Han trengte hjelp til å komme over og det ble altså gjort idag. I samme moment som hun healet sambo.
Han ville gjerne gå over, for han var nå trygg på at sprekken ikke var til fare og han fikk også gitt beskjed om at vi må være på vakt for "noe" i taket på rommet til mini. Noe vi bør sjekke, og utbedre. Det kom også positivitet om planene våre om å rive kneveggen på soverommet for å lage innebygde skap i kottet. Vi er absolutt godkjent som eiere av huset og alt vi har gjort her er "godkjent" :D
Så begynte vi å snakke om helse og sykdom. G fanget opp det med en gang hun kom i hus. Både hva jeg og sambo slet med, og også at her bodde en gutt med adhd.
Underveis kom det hjelpere til. En som kom var min mormors søster, vi kaller henne tante Ingeborg, men hun er ikke min tante, men mamma sin. En søt liten dame som jeg var og besøkte noen ganger mens hun levde, sammen med mormor og/eller mamma. Tante Ingeborg ville gi meg oppmuntring. Hun sa at vi var veldig like, kreative og likte å lage/dyrke/produsere ting (hun var sydame mens hun levde). Jeg elsker jo å bruke kreativiteten min på interiør og hus. Jeg fikk vite at den veien jeg går nå er den rette, jeg skal fortsette i denne retningen. Etter mange år med motgang på den fronten hadde jeg nå alle forutetninger for å kunne realisere drømmen (les; å ha møtt en mann som hjelper meg med å sette ideene ut i livet, ikke en mann som stopper dem pga enten motvilje eller inkompenens). Sambo og jeg har tøffe tak pga sykdom, men at vi møtte hverandre var meningen, en plan, og vi har en solid grunn i forholdet vårt. Vi vil komme oss gjennom alt og bli sterke. Det var veldig godt å høre, selvom jeg har visst akkurat det hele tiden. Vi ville også få anerkjennelse for drømmen vår, ment som at resultatet av drømmen min (huset da) ville bli vist frem for andre. Hva som menes med det er jeg jammen ikke sikker på, men det gir meg iallefall lyst til å fortsette! Jeg fikk også et godt råd, det var at jeg skulle fortsette livet mitt slik jeg hadde begynt nå, og ikke bry meg om hva andre mente eller tenkte om det. Noe liknende fikk jeg høre av mormor for et par år siden da jeg ble healet av G, mormor kom da til og sa "Det som er godt nok for deg, er godt nok for andre..." Under healingen av meg fikk G opp mye fra sambo, og hun fortalte meg hva hun fikk opp. Tunge ting, triste ting, og jeg har iallefall idag følt at jeg ser på hele hverdagen vi har med litt andre øyne. Fått litt mer håp, litt mer energi og litt mer kampvilje tror jeg. Det føles sånn. Det er bra, for jeg trenger det, og det gagner sambo også om jeg klarer å bevare smilet gjennom nedturene. Da blir de kanskje ikke så dype og langvarige?
Sambo ble også healet, men hva som ble sagt under den seansen skal ikke jeg fortelle her på denne bloggen. Det er privat mellom sambo, G og hans mormor som faktisk var her. Tror det gjorde inntrykk på sambo og han har også fått litt å tenke på. Healingen gjorde sitt, hode og kropp har vært merkbart rolig på ham etterpå idag. Også han fikk endel råd om hvordan han skulle takle ting og anerkjennelse.
Vi vet også nå at vi ikke er alene. Vi har noen som støtter oss og prøver å guide oss gjennom motgangene i hverdagen. Det er godt. Jeg vet at mormor er her, og sambo sin også... Og når jeg får råd av andre avdøde, så vet jeg de også har et øye på oss. Trygt!
Men, nå skal det legges unger her. Setter som sagt STOR pris på kommentarer ;) hint, hint.
Vi merket god forskjell etter sist gang G var her, men så begynte energien å forlate oss igjen, vi merket små ting og stadig forsvant ting. Så begynte både sambo og mini å våkne nøyaktig kl 05.55 flere netter over en periode og det var også mistenksomt. Når man først har hatt gjengangere i hus en gang så er det vanskelig å forklare ting som skjer i etterkant med naturlig forklaring.
Vi satt her en kveld og snakket om akkurat dette, i tillegg til hvordan livet var blitt etter at vi kjøpte dette huset og flyttet hit. Det har jo rett og slett vært en uendelig rekke av uheldige hendelser og dårlig helse. Vi er lei. Greit nok, uflaks og dårlig helse kan forklares, men ikke i den grad vi har opplevd. Det har liksom vært litt for mye!
G kom og kunne med en gang si at Karl, han som bygde dette huset i 1929 og som levde her med kona til han døde, ennå var her. Han hadde ikke klart å komme seg ordentlig "over" da hun var her sist, nettopp fordi han var så bekymret over en sprekk i en gammel mur under nybygget vi har støpt over den. Han trengte hjelp til å komme over og det ble altså gjort idag. I samme moment som hun healet sambo.
Han ville gjerne gå over, for han var nå trygg på at sprekken ikke var til fare og han fikk også gitt beskjed om at vi må være på vakt for "noe" i taket på rommet til mini. Noe vi bør sjekke, og utbedre. Det kom også positivitet om planene våre om å rive kneveggen på soverommet for å lage innebygde skap i kottet. Vi er absolutt godkjent som eiere av huset og alt vi har gjort her er "godkjent" :D
Så begynte vi å snakke om helse og sykdom. G fanget opp det med en gang hun kom i hus. Både hva jeg og sambo slet med, og også at her bodde en gutt med adhd.
Underveis kom det hjelpere til. En som kom var min mormors søster, vi kaller henne tante Ingeborg, men hun er ikke min tante, men mamma sin. En søt liten dame som jeg var og besøkte noen ganger mens hun levde, sammen med mormor og/eller mamma. Tante Ingeborg ville gi meg oppmuntring. Hun sa at vi var veldig like, kreative og likte å lage/dyrke/produsere ting (hun var sydame mens hun levde). Jeg elsker jo å bruke kreativiteten min på interiør og hus. Jeg fikk vite at den veien jeg går nå er den rette, jeg skal fortsette i denne retningen. Etter mange år med motgang på den fronten hadde jeg nå alle forutetninger for å kunne realisere drømmen (les; å ha møtt en mann som hjelper meg med å sette ideene ut i livet, ikke en mann som stopper dem pga enten motvilje eller inkompenens). Sambo og jeg har tøffe tak pga sykdom, men at vi møtte hverandre var meningen, en plan, og vi har en solid grunn i forholdet vårt. Vi vil komme oss gjennom alt og bli sterke. Det var veldig godt å høre, selvom jeg har visst akkurat det hele tiden. Vi ville også få anerkjennelse for drømmen vår, ment som at resultatet av drømmen min (huset da) ville bli vist frem for andre. Hva som menes med det er jeg jammen ikke sikker på, men det gir meg iallefall lyst til å fortsette! Jeg fikk også et godt råd, det var at jeg skulle fortsette livet mitt slik jeg hadde begynt nå, og ikke bry meg om hva andre mente eller tenkte om det. Noe liknende fikk jeg høre av mormor for et par år siden da jeg ble healet av G, mormor kom da til og sa "Det som er godt nok for deg, er godt nok for andre..." Under healingen av meg fikk G opp mye fra sambo, og hun fortalte meg hva hun fikk opp. Tunge ting, triste ting, og jeg har iallefall idag følt at jeg ser på hele hverdagen vi har med litt andre øyne. Fått litt mer håp, litt mer energi og litt mer kampvilje tror jeg. Det føles sånn. Det er bra, for jeg trenger det, og det gagner sambo også om jeg klarer å bevare smilet gjennom nedturene. Da blir de kanskje ikke så dype og langvarige?
Sambo ble også healet, men hva som ble sagt under den seansen skal ikke jeg fortelle her på denne bloggen. Det er privat mellom sambo, G og hans mormor som faktisk var her. Tror det gjorde inntrykk på sambo og han har også fått litt å tenke på. Healingen gjorde sitt, hode og kropp har vært merkbart rolig på ham etterpå idag. Også han fikk endel råd om hvordan han skulle takle ting og anerkjennelse.
Vi vet også nå at vi ikke er alene. Vi har noen som støtter oss og prøver å guide oss gjennom motgangene i hverdagen. Det er godt. Jeg vet at mormor er her, og sambo sin også... Og når jeg får råd av andre avdøde, så vet jeg de også har et øye på oss. Trygt!
Men, nå skal det legges unger her. Setter som sagt STOR pris på kommentarer ;) hint, hint.
Monday, January 28, 2013
En strålende dag!
Idag har jeg faktisk IKKE hatt behov for å sove mer etter at ungene dro på skolen/barnehagen. Kryss i taket, dette er ikke vanlig kost! Føler meg veldig positiv idag og full av krutt.
For en liten tid tilbake sendte jeg mail til ei med blogg, ei som er gift med en mann som er bipolar. Jeg oppfordret til å gå sammen om å få til noe for oss pårørende, noe hun allerede var litt igang med via bloggen sin.
Idag har jeg da opprettet en gruppe på Facebook, en hemmelig, lukket gruppe for å skape anonymitet til de som vil det, trygge medlemmer til å kunne snakke om det å være pårørende til bipolar. Vi pårørende har ikke noe forum eller chatroom noe sted å møtes, utveksle erfaringer, gi tips/råd, støtte, oppmuntring - noe som er alfa omega for å klare å takle alt som kommer i bølger. Selv har jeg hatt utrolig støtte på et bipolarforum, men det var sørgelig få pårørende der, selvom de andre brukerne der har vært helt fantastiske mot meg. Og jeg vil ikke slutte å være der selvom vi får egen gruppe nå.
Jeg har lest endel på andre nettsteder idag og leser mye om de som er bipolar 1 (sambo er bipolar2). 1'ern er verst, om man kan si det slik. Mye mer og kraftigere manier hvor "alt" kan skje. Har smilt i skjegget mang en gang over ting de faktisk har gjort, og de har smilt selv også :) I gode faser er det godt å kunne se på det med litt humor.
Jeg smiler nok også ekstra idag for jeg har nå lært at selvom vi har tøffe tak så er det blåbær i forhold til hva svært mange andre sliter med. Det gir meg en ekstra styrke, håp og positivitet jeg har lengtet etter! Idag skinner sola også :D Kan ikke bli så mye bedre da!
Kjenner inni meg at tross alle frustrasjoner og irritasjoner/sinne som har vært her i huset så er jeg så vannvittig glad i kjæresten min, og ufattelig glad for at jeg møtte ham. Han gjør så godt han kan selvom det stormer både utenfor og inni ham til tider. Jeg kjenner også en stolthet over at han faktisk klarer å holde seg oppegående, han snekrer kjøkken og fikser bil - fy søren som jeg elsker den mannen! Og så er'n så søt her han vagger rundt i svær bobledress og lua trukket ned over øra, mohahhaa.
Idag har jeg så bra dag at endelig har julegardinene i stua kommet ned og de nye skal henges opp, går siste runde i vaskemaskinen nå. Jeg har til og med skiftet pære i lampetten i 2 etg...! (ja, faktisk, å skifte pære har vært et stort prosjekt for meg siste tiden - det forteller litt om hvor tungt det er til tider). Kjøkkenet begynner ta form, mangler litt histen og pisten, men jeg har tro på at det med stor sannsynlighet er ferdig til helga, om alt går på skinner :)
Nå vet jeg ikke hvor mange som når denne bloggen, men er det noen pårørende til bipolare som leser, eller noen som vet om noen, så er de hjertelig velkommen til å bli med i gruppa på facebook. Bare legg igjen en kommentar her så tar vi det videre derfra.
Tjolahopp, en sprudlende hilsen fra meg! :)
For en liten tid tilbake sendte jeg mail til ei med blogg, ei som er gift med en mann som er bipolar. Jeg oppfordret til å gå sammen om å få til noe for oss pårørende, noe hun allerede var litt igang med via bloggen sin.
Idag har jeg da opprettet en gruppe på Facebook, en hemmelig, lukket gruppe for å skape anonymitet til de som vil det, trygge medlemmer til å kunne snakke om det å være pårørende til bipolar. Vi pårørende har ikke noe forum eller chatroom noe sted å møtes, utveksle erfaringer, gi tips/råd, støtte, oppmuntring - noe som er alfa omega for å klare å takle alt som kommer i bølger. Selv har jeg hatt utrolig støtte på et bipolarforum, men det var sørgelig få pårørende der, selvom de andre brukerne der har vært helt fantastiske mot meg. Og jeg vil ikke slutte å være der selvom vi får egen gruppe nå.
Jeg har lest endel på andre nettsteder idag og leser mye om de som er bipolar 1 (sambo er bipolar2). 1'ern er verst, om man kan si det slik. Mye mer og kraftigere manier hvor "alt" kan skje. Har smilt i skjegget mang en gang over ting de faktisk har gjort, og de har smilt selv også :) I gode faser er det godt å kunne se på det med litt humor.
Jeg smiler nok også ekstra idag for jeg har nå lært at selvom vi har tøffe tak så er det blåbær i forhold til hva svært mange andre sliter med. Det gir meg en ekstra styrke, håp og positivitet jeg har lengtet etter! Idag skinner sola også :D Kan ikke bli så mye bedre da!
Kjenner inni meg at tross alle frustrasjoner og irritasjoner/sinne som har vært her i huset så er jeg så vannvittig glad i kjæresten min, og ufattelig glad for at jeg møtte ham. Han gjør så godt han kan selvom det stormer både utenfor og inni ham til tider. Jeg kjenner også en stolthet over at han faktisk klarer å holde seg oppegående, han snekrer kjøkken og fikser bil - fy søren som jeg elsker den mannen! Og så er'n så søt her han vagger rundt i svær bobledress og lua trukket ned over øra, mohahhaa.
Idag har jeg så bra dag at endelig har julegardinene i stua kommet ned og de nye skal henges opp, går siste runde i vaskemaskinen nå. Jeg har til og med skiftet pære i lampetten i 2 etg...! (ja, faktisk, å skifte pære har vært et stort prosjekt for meg siste tiden - det forteller litt om hvor tungt det er til tider). Kjøkkenet begynner ta form, mangler litt histen og pisten, men jeg har tro på at det med stor sannsynlighet er ferdig til helga, om alt går på skinner :)
Nå vet jeg ikke hvor mange som når denne bloggen, men er det noen pårørende til bipolare som leser, eller noen som vet om noen, så er de hjertelig velkommen til å bli med i gruppa på facebook. Bare legg igjen en kommentar her så tar vi det videre derfra.
Tjolahopp, en sprudlende hilsen fra meg! :)
Saturday, January 19, 2013
Kreativ i sofaen
Idag var det mye på agendaen. Jeg og gutta skulle lempe ved, men når gradestokken viser -14 er det altfor kaldt. Min avgjørelse. Jada, kanskje jeg er pingle, men ærlig talt altså. Veden ligger godt og trygt ute, ikke pent, men praktisk :p Mye enklere å hente inn mer når det er 1 meter å gå istedenfor 20 ;)
Ettersom vedplanen utgikk begynte jeg å tenke at jeg kanskje skulle tatt storrydning i klær og vasket soverom. Var full av pågangsmot, inntil jeg oppdaget at vi var tomme for plastposer. Og det er nødvendig for å rydde det rommet nå. Utrolig hvor mye lagring av tjafs som egentlig bare kan kastes, det har blitt siste tiden. Det er det eneste rommet hvor ingen er (annet enn meg og Svein) så det er blitt "stebarnet" og dit all dritt finner veien.
Ergo, tom for plastposer betyr at det må kjøpes inn og dermed dro jeg etter mye om og men (og etter at bilen var oppvarmet...) på Rema og handlet. Kjøpte 10 ekstra bæreposer.
Nå er jeg hjemme igjen, lysta til å rydde og ordne er borte, det får bli en annen gang. Stue og kjøkken er bomba, orker ikke gå på andre bomberom nå.
Men jeg skrev at jeg var kreativ i sofaen, hittil har det ikke blitt nevnt noe om kreativitet, hehe. Jeg tenker, planlegger og ser for meg det nye kjøkkenet i hodet. Og har funnet ut at jeg vil lage meg ny sånn opphenggreie til stekepannene mine og flytte den til foran vindu isteden. Nærmere komfyren, mer praktisk. Og isteden for kun en trebit tenker jeg å lage en rektangulær en isteden. For da får jeg opp de kjelene jeg bruker til vanlig også og VIPS - enda mer skapplass. Denne skal oppgraderes :
Nå ender jeg vel opp med tomme skap, hahaha. Men, tror faktisk det kan bli morsomt så da er det en plan :) .
Ellers har jeg to gutter her som enda ikke har kommet ut av pysjen og klokka er faktisk 15 i skrivende stund. Det ser ikke ut til at de kommer ut av pysjen idag heller ;) En skikkelig latmannsdag for oss som ikke får gjort annet enn å se på handymannen styre med kjøkken. Prøvde tilby min hjelp istad, da fikk jeg et forkvaklet "nei takk" i svar. Så da så.
Jeg får strikke, planlegge mer, kanskje lage denne gryteoppheng-greia så den er ferdig...? Og så spiser vi godteri, fyrer i ovnen og ser på nickelodeon, mohaha. Og senere idag blir det kinamat på oss, deilig at jeg slipper å tenke på mat oppi kaoset egentlig, umulig og da, har jo ikke vann eller komfyr.
F er stolt over at han skal spise kinamat for første gang idag, og han har bedt om spisepinner. Hva han har valgt å spise av de kinesiske delikatessene? Chicken nuggets og ris - hahaha.
God lørdag dere :)
Ettersom vedplanen utgikk begynte jeg å tenke at jeg kanskje skulle tatt storrydning i klær og vasket soverom. Var full av pågangsmot, inntil jeg oppdaget at vi var tomme for plastposer. Og det er nødvendig for å rydde det rommet nå. Utrolig hvor mye lagring av tjafs som egentlig bare kan kastes, det har blitt siste tiden. Det er det eneste rommet hvor ingen er (annet enn meg og Svein) så det er blitt "stebarnet" og dit all dritt finner veien.
Ergo, tom for plastposer betyr at det må kjøpes inn og dermed dro jeg etter mye om og men (og etter at bilen var oppvarmet...) på Rema og handlet. Kjøpte 10 ekstra bæreposer.
Nå er jeg hjemme igjen, lysta til å rydde og ordne er borte, det får bli en annen gang. Stue og kjøkken er bomba, orker ikke gå på andre bomberom nå.
Men jeg skrev at jeg var kreativ i sofaen, hittil har det ikke blitt nevnt noe om kreativitet, hehe. Jeg tenker, planlegger og ser for meg det nye kjøkkenet i hodet. Og har funnet ut at jeg vil lage meg ny sånn opphenggreie til stekepannene mine og flytte den til foran vindu isteden. Nærmere komfyren, mer praktisk. Og isteden for kun en trebit tenker jeg å lage en rektangulær en isteden. For da får jeg opp de kjelene jeg bruker til vanlig også og VIPS - enda mer skapplass. Denne skal oppgraderes :
Nå ender jeg vel opp med tomme skap, hahaha. Men, tror faktisk det kan bli morsomt så da er det en plan :) .
Ellers har jeg to gutter her som enda ikke har kommet ut av pysjen og klokka er faktisk 15 i skrivende stund. Det ser ikke ut til at de kommer ut av pysjen idag heller ;) En skikkelig latmannsdag for oss som ikke får gjort annet enn å se på handymannen styre med kjøkken. Prøvde tilby min hjelp istad, da fikk jeg et forkvaklet "nei takk" i svar. Så da så.
Jeg får strikke, planlegge mer, kanskje lage denne gryteoppheng-greia så den er ferdig...? Og så spiser vi godteri, fyrer i ovnen og ser på nickelodeon, mohaha. Og senere idag blir det kinamat på oss, deilig at jeg slipper å tenke på mat oppi kaoset egentlig, umulig og da, har jo ikke vann eller komfyr.
F er stolt over at han skal spise kinamat for første gang idag, og han har bedt om spisepinner. Hva han har valgt å spise av de kinesiske delikatessene? Chicken nuggets og ris - hahaha.
God lørdag dere :)
Saturday, January 12, 2013
Glad, men litt bekymret også..
Ikke for at det er noe nytt, gleden sitter ikke stabilt og dypt hos meg. Er liksom alltid litt bekymret for ett eller annet sånn i bakgrunnen. Men er jo glad fordi jeg nå vet at aap-søknaden min er innvilget, puh. Trenger ikke være redd for å bli kastet til ulvene riktig ennå...
Det er godt å kunne lene seg tilbake og kjenne at nå kan jeg bruke tida på å samle meg sammen og komme meg ut i jobb igjen. Ikke fordi det frister NÅ, nå blir jeg kvalm og svimmel ved tanken, men målet er jo jobb. Mest sannsynlig ikke 100%, men redusert i en eller annen grad. Håper jeg bare snart får time hos den psyken i Fredrikstad nå da! Men vet jo hvordan det psykiske helsevesenet i Norge funker, har jo et par års erfaring allerede, og det funker IKKE. Men, det er det tilbudet jeg har og det får jeg ta.
Ellers har vi planer - igjen - her i huset, da. Det begynte med at jeg ønsket å bytte ut vasken på kjøkkenet, til en engelsktype, gammeldags hvit porselensvask. Benkeplatebytte var allerede planlagt. Så begynte vi å fable om å kjøpe ny komfyr, integrert igjen, men denne gangen så vi kunne flytte stekeovnen opp i høyden. Fornuften tok tak og vi avventer det kjøpet. Isteden begynte den godeste S og sende ut fantastiske tanker om å vinkle komfyren vi allerede har, inn i hjørnet, snu litt på seksjoner og lage nye fronter - i akkurat sånn gammel plankestil som jeg elsker. Så der er vi nå. Han skal bruke uka på å tenke, planlegge og finne ut, slik at det blir minst mulig smertefullt å fjerne vask og komfyr i 1-2 døgn.
Har endelig fått kjøpt skjerm som passer til mormors gamle marmorlampe - ble veldig fin og ikke minst enda finere å få den i vindu - affeksjonsverdi :))
God kveld :)
Det er godt å kunne lene seg tilbake og kjenne at nå kan jeg bruke tida på å samle meg sammen og komme meg ut i jobb igjen. Ikke fordi det frister NÅ, nå blir jeg kvalm og svimmel ved tanken, men målet er jo jobb. Mest sannsynlig ikke 100%, men redusert i en eller annen grad. Håper jeg bare snart får time hos den psyken i Fredrikstad nå da! Men vet jo hvordan det psykiske helsevesenet i Norge funker, har jo et par års erfaring allerede, og det funker IKKE. Men, det er det tilbudet jeg har og det får jeg ta.
Ellers har vi planer - igjen - her i huset, da. Det begynte med at jeg ønsket å bytte ut vasken på kjøkkenet, til en engelsktype, gammeldags hvit porselensvask. Benkeplatebytte var allerede planlagt. Så begynte vi å fable om å kjøpe ny komfyr, integrert igjen, men denne gangen så vi kunne flytte stekeovnen opp i høyden. Fornuften tok tak og vi avventer det kjøpet. Isteden begynte den godeste S og sende ut fantastiske tanker om å vinkle komfyren vi allerede har, inn i hjørnet, snu litt på seksjoner og lage nye fronter - i akkurat sånn gammel plankestil som jeg elsker. Så der er vi nå. Han skal bruke uka på å tenke, planlegge og finne ut, slik at det blir minst mulig smertefullt å fjerne vask og komfyr i 1-2 døgn.
God kveld :)
Subscribe to:
Posts (Atom)